5.00. I tillegg er det ulike aktiviteter etter skoletid, som teater, sport o.l.Erlend trives veldig bra på skolen, og han liker lærerne og fagene godt. Men faglig sett og disiplinært er dette en annen verden. Her er det ingen rom for unnasluntring. De blir hørt i leksen hver dag og de får ”mark” for den minste ting. Vi satt med hjemmeleksen i matte i tre og halv time forrige onsdag, og da han kom på skolen fikk han tredje dårligste resultat. Ikke fordi han hadde feil svar, men han hadde nemlig: - markert svarene med blyant i stedet for rød penn (en mark) - noe av stykkene hadde han skrevet med penn i stedet for blyant (en mark) - han hadde glemt dato øverst på arket (en mark) og navn (en mark) ... så dere skjønner dette er noe annet enn det systemet han kom fra. Der det viktigste med skolen er å ha det kjekt og treffe venner. Dessuten ligger det faglige nivået på spesielt matematikken minst to år over Norge. Men det ser ut til at han trives med at det er blitt mer alvor i timene og at de faglige forventningene er økt. Så etter bare to uker her nede, har han plutselig skjønt hvorfor vi går på skole.
1 comment:
Er langt fra imponert over det Filippinske skolesystmet. De fokuserer på helt feil ting. Jeg har seilt ute med filippinere i ti år, og selv om de stort sett er faglig dyktige merker man fort at det skorter på andre ting som å improvisere, være kreativ, kort sagt å tenke selv.
Min filippinske kone har en bachelorgrad fra et privat college i Manila og hun kan fortelle at et av kursene som ble holdt der var i "marsjering og eksersis". Hvilken relevans har dette i forhold til utdanningen?
I november reiser jeg ned dit til mitt 5. besøk i landet og jeg må si jeg er like glad og lettet hver gang jeg setter meg på flyet hjem igjen. Jeg får regelrett pusteproblemer av hvor vanskelig og ineffektivt alt skal være, og det verste med det hele må være hvor mye energi og innsats som legges i å late som om alt er ok.
Post a Comment