Alt er ikke solskinn!

Da vi pakket for å reise til Filippinene, var sol det eneste vi hadde i tankene. Tenk et helt år i 30 grader og uten regn. Vel, det har ikke slått helt til, er vi redd. Temperaturen stemte nok ganske bra, men det med solskinn hele tiden var noe oppskrytt. Vi har til nå hatt nærkontakt med tre tyfoner, med påfølgende regnvær. Og vi som trodde at det bare var i Bergen det kunne virkelig regne...

I helgen bestemte vi oss for å dra på biltur til Subic Bay, siden vi hadde fri mandag. Tjalve påstod at værmeldingene ikke var så verst. Det jeg dessverre ikke gjennomskuet, var hans intense ønske om å kjøre bil. Han underslo dermed en del viktige opplysninger angående værmeldingen. Etter helgen (og til dels under tortur) har han innrømmet at meldingen sa at det skulle blir bedre på søndag og mandag. Vi dro av gårde på lørdagsmorgen, og stemningen i bilen av høy og lystig... den første halve timen!

Vi var ikke kommet langt utenfor Manila, før de første problemene oppsto. Vi ble stående i kø, bomfast, i et forferdelig regnvær. - Sikkert skjedd en trafikkulykke der fremme, sa Tjalve. Vel, ulykke kan vi godt kalle det: veien var forsvunnet. Resten av turen foregikk midt i elven, i det som en gang hadde vært en vei. Bilen vår er ikke spesielt høy, så vi satt alle tre med hjertet i halsen og ba til høyere makter om at motoren ikke måtte gi tapt for vannet.

Etter noen timer med intens spenning, klarte vi å komme oss lengre inn i landet og i sikkerhet til Subic City. Der ble vi i to fine dager. Vi fikk kjørt rundt og sett mye mer til Filippinene enn det vi til nå hadde sett. Og jeg må innrømme det; det er fantastisk å ha bil her nede og Tjalve er super bak rattet.