Helgetur til Calatagan

Endelig har vi fått besøk fra Norge. Søster Eli kom 30.jan og skal være hos oss en måned. Det betyr at vi kommer oss mer ut av huset og drar på tur. I helga dro vi av gårde til Calatagan, og stakkers Eli ble dratt med under falske premisser. Hun trodde vi skulle på badetur, for vi hadde skrytt over det flott hotellet som lå rett på stranda. Ikke med et ord ble det nevnt at dette egentlig var en golftur sammen med to andre golfspillende par, Wenche og Gustav og Lotta og Hans, fra Scandinavian golfklubb. Så vi dro lystig av sted på fredag, og Eli ante fred og ingen fare, selv om hun noe kritisk bemerket golfbagene som tok hele bagasjerommet. Planen var at hun helt sikkert ville være med på golfbanen når vi bare kom frem. Hun kunne nyte fuglelivet og den vakre naturen. For det må da være en sann fryd for alle mennesker å tilbringe en hel helg på sammen med seks småsure golfspillere som stadig roper like høyt hver gang nok en ball forsvinner langt inn i skogen eller i nærmeste vann.

Men Eli kunne faktisk ikke tenke seg å være med på golfbanen, hun. Hun ville mye heller tilbringe dagene ute på havet i en flåte, sammen med et 2-3 damer som gav henne massasje, manikyr og pedikyr (for de som måtte vite hva det er). Der noen kom svømmende ut med middag og forfriskninger, og hvor hun kunne ligge langflat og nyte sol og et krystallklart hav. Jeg regner med at alle er enig med oss at det høres aldeles forferdelig ut, i alle fall når det byttes ut med fire timer hardt slit i 40 varmegrader og det eneste du gjør er å slå opp torv eller subbe rundt i alle de sandbunkene som finnes på hele golfbanen.

Heldigvis var det litt igjen av lørdagen da golfturen var over og vi kunne gi oss hen til Mayor Hans sitt opplegg for resten av kvelden. Vi ble hentet på stranden av en stor flåte med et mannskap på åtte, som fraktet oss ut på sjøen.
Ombord ble det båret det du kan tenke deg av havets delikatesser: det var levende hummer, kongereker, krabber, blekksprut, flygefisk og andre fiskesorter som vi ikke aner navnet på. På flåten var det store griller som til bredte maten mens vi koste oss med et glass vin mens beina fikk henge fritt i det klare vannet.
Vi møtte solnedgangen svømmende i den varme sjøen, mens vi fundert over om vi noensinne kommer tilbake til Norge. Her har vi det godt, folkens!