Tilbake uten Erlend

Da er vi tilbake i Manila etter tre fine uker i Norge. Det var godt å komme hjem til familie og venner, men det var nå litt fint å sette seg på flyet østover igjen også. Litt vemodig riktig nok, for det var et tomt sete ved siden av oss. Erlend har valgt å bli igjen hjemme. Han skal det neste halve året bo hos tante Kjersti og onkel Dagfinn, i gårdstunet like ved besto og besten og brødrene sine.
Erlend lengtet naturlig nok tilbake til vennene sine, og han hatet tanken på at en skisesong skulle passere uten han fikk utnytte den maksimalt. Dessuten har han store planer for bandet sitt ”The Missing Point”, jeg tror faktisk verdensturnen er rimelig detaljplanlagt allerede. Men når alt det er sagt, så savnet nok Erlend mest av alt det norske skolesystemet. Han lengtet tilbake til rolige dager, der det sosiale samværet med venner er av de viktigste ingrediensene i skolehverdagen. Han lengtet tilbake til tider der lekser var frivillig og ikke ble sjekket av lærer hver dag. Tenk dere, her har de et system der leksene blir kontrollert hver dag og de har innvirkning på karakterene, fysj og fysj. Han ser frem til dager der det faglige nivået er bedagelig og tilpasset slik at alle kan mestre ypperlig og ingen krever at han må strekke seg til det ypperste for å få godkjent karakter. Kommentaren da han kom hjem fra første skoledag på gamleskolen: - Dere skulle sett hva vi holdt på med i matematikk, det var likning med bare x og y som ukjent….kult! Han trakter etter tider der han bare kan skrive det som står i boka på historieprøven og få 6, i stedet for å måtte skrive essay på seks sider om ”Hvilke konsekvenser har Irak hatt for den internasjonale stabiliteten de siste 20 årene?”, og finne alle kildene selv. Han ser kort og godt frem til å få gode karakterer uten å yte mer enn akkurat nok…..mens politikerne leter etter årsaker hvorfor Norge sakker akterut i internasjonale tester!