Kontoret i Fort Bonipacio Global City

Kontoret vårt ligger i bygningen til venstre på bildet.
Hele området var tidligere militært, men ble frigitt til utbygging for noen år siden.
Nå er det svært mye utbygging her og flere tilsvarende kontorbygg og leilighetsbygg er under oppføring.
Mange av bedriftene her er utenlandske teknologibedrifter og de blir nok tiltrukket av det lave lønnsnivået, samt bra utdanning og gode engelsk-kunnskaper.

Siden alt er veldig nytt, blir dette området nokså forskjellig fra resten av Manila.
Ta en kikk på den offisielle siden for Fort Bonipacio Global City: http://www.bonifacioglobalcity.com.ph/
En kan også lese litt fakta om "byen" på Wikipedia:
http://en.wikipedia.org/wiki/Fort_Bonifacio#Bonifacio_Global_City

De fleste av Filippinerne på kontoret bor ikke i dette området, men transport er også billig i dette billige landet.
En taxitur på 20 minutter fra hotellet mitt koster ca. 10 kr.
Dersom jeg vil spare litt penger, kan jeg rusle et lite stykke til busstasjonen. Der går det "ringbuss" mellom Makati (der jeg bor) og kontoret hele tiden. Denne bussen koster 1 kr (uansett hvor langt du skal).

Endelig helg - og Golf :-)

Endelig kom helgen og golfkøllene måtte testes etter en lang vintersesong hjemme.
Det er flere baner å velge mellom i nærheten av kontor og hotell, men taxisjåførene er ikke spesielt godt innviet i denne sporten tydeligvis for i første forsøk havnet jeg på en drivingrange som var halvveis innendørs.
Fikk en av de ansatte til å skaffe meg en ny taxi og forklare taxisjåføren veien til en bane der en kunne "gå og spille" og som var utendørs...

Havnet på Philippinean Navy Golf Course som viste seg å være en helt ok bane, men ikke av de lengste (ca. 5500 yards). Her er det obligatorisk med caddier og det er også vanlig med "umbrella girls". (Og nei: det regnet ikke :-)

Arbeidskraft er utrolig billig i dette landet og det bærer også golfbanen preg av. Det er ikke mye en får gjøre på egenhånd. På drivingrangen sitter det en jente eller en gutt like ved siden av der en slår. De har som oppgave å legge frem en ny ball på en liten haug av sandjord for hvert slag en slår. Lurer på om de har en bra ulykkesforsikring...

Det er stor forskjell på folk her og flere av fairway'ene grenser helt opp til rekker av skur der de neppe har mulighet til å spille golf.
Men jeg legger merke til at de leter etter baller (noen av de kommer nok ubudt inn i skurene deres...) og kanskje har de en liten inntekt av dette.
Kjøpte meg noen Titleist rangeballer som så helt ubrukt ut i klubbhuset og de betalte jeg ca. 2kr stykket for, så veldig høy inntekt har de nok ikke av det.
Det er også stor forskjell på golfbanene har jeg forstått. Denne banen er billigere å spille på enn en tilsvarende bane i Norge (selv med avgift til caddie), mens den dyreste banen som ligger like ved kontoret vårt er en privat bane der det koster 2 Millioner norske kroner å bli medlem.

Så det blir nok PNGC neste helg også...

27.feb - Det lange døgnet

7 timers tidsforskjell merkes!!
Da jeg kom frem hadde det blitt tirsdag (jeg reiste hjemmefra 03:45 natt til mandag).
Ble invitert ut på gebursdag av Michael (bildet) som er en kollega fra Australia.
Jeg var veldig trøtt etter den lange reisen, men tenkte at det kanskje var lurt å forsøke å holde seg våken til om kvelden slik at kroppen kunne komme inn i den nye døgnrytmen så fort som mulig. Mulig det....

Michael er her for andre gang og har vært her noen måneder tilsammen. Han er en erfaren utvikler og er mentor for de nyansatte i flere av prosjektene de jobber med.

Filippinerne viser seg å være like hyggelige som jeg har hørt rykte om, og satte meg inn i lokale kulinariske retter (les: forskjellige varianter av San Miguel, samt hakkede griseører innsatt i en eller annen saus).
Griseørene var faktisk godt (jeg visste ikke hva det var før etterpå), men da de foreslo en mer eksotisk rett kalt Balut måtte jeg takke nei. Dette viser seg å være kokte egg med kyllinger som er nesten utklekt...

Mer enn 40 timer uten skikkelig søvn merkes godt, og resten av uken bar nok litt preg av dette...

26.februar - Reisedagen

Sitter på flyplassen i Amsterdam og kjenner at jeg var tidlig oppe i dag. Har gått gjennom en del av kursmaterialet jeg skal bruke i Manila, der jeg skal holde kurs for våre nye Filippinske Lawson-kollegaer i M3 Java programmering. Øynene glipper og jeg husker alarmen på mobilen min som skrek til meg kl. 03:45 idag. Slenger et blikk på batteri-indikatoren på laptop'en og ser at det ikke er mye kraft igjen. Bruker dette som unnskyldning for å lade batteriene på den aldrende kroppen min og spaserer mot nærmeste restaurant. Det viser seg å være en restaurant med sjømat som spesialitet. Mona ville nok tenkt at jeg da ville lete febrilsk etter "and" på menyen - da hun mener at det er det nærmeste jeg kommer sjømat (den svømmer jo...). Hun har selvfølgelig rett... Jeg går videre til en annen restaurant med mer lokal mat og tar meg en sandwich og Heineken.

På vei til en ledig plass leter jeg etter en stikkontakt for å lade laptop'en. Den eneste jeg ser er opptatt. En spirrevipp med gelèsleik i håret ser ut til å konsentrere seg om å ikke bevege en kroppsdel - bortsett fra fingrene som går som trommestikker på tastaturet. Hmm...burde ikke jeg sett slik ut akkurat nå? Jeg som ifølge Knut (sjefen) er "teknisk" og som skal holde kurs i java-programmering må vel gå foran med et godt eksempel. Eller ikke... Håret mitt tåler minst en liter gelè uten å forandre fasong.

Flyturen til Manila er lang. Spesielt når jeg hadde en lang reisedag i går også (hadde en fantastisk vinterferie i Terracina sør for Roma). Men KLM overrasker positivt. Min svenske kollega Anders - som er i Manila nå - anbefalte meg KLM fremfor SAS/Lufthansa, da de flyr direkte fra Amsterdam. Flyet - en Boing 777-200 - ser ut til å være spesialtilpasset personer med litt mer normale kropper enn mine 194cm (når jeg er nyklippet). Men en hyggelig dame i blå klær hadde obsertvert den lange "slaken" som kom inn og var raskt borte og fortalte at det var en hel 3-seter ledig litt lengre fremme.

Jeg har hørt at filippinere er svært hyggelige folk, men en liten tanke slår meg mens jeg tar en benstrekk og rusler rundt i flyet. Passasjerene ser ut til å være av 2 kategorier. En del er filippinske menn som reiser sammen og sannsynligvis er sjøfolk. Den andre delen er satt sammen av en filippinsk dame og en europeisk mann og kanskje et par unger. Ville jeg vært like hyggelig mot filippinske menn dersom situasjonen var motsatt; jeg måtte reise sammen med andre norske menn til asia for å jobbe på asiatiske båter, mens asiatiske menn tok med de norske damene til asia? Hmmm...

Kanskje ryktet om de vennlige filippinerne bare gjelder damer og ikke menn? Det vil nok fort vise seg. Gleder meg til en rolig dag i morgen da jeg ikke har andre ambisjoner enn å forsøke å lure kroppen til å tro at dagen begynner 7 timer tidligere enn den pleier.
ps.
Bildet er forresten fra flyplassen der et par musikanter tok i mot oss.
ds.