Sitter på flyplassen i Amsterdam og kjenner at jeg var tidlig oppe i dag. Har gått gjennom en del av kursmaterialet jeg skal bruke i Manila, der jeg skal holde kurs for våre nye Filippinske Lawson-kollegaer i M3 Java programmering. Øynene glipper og jeg husker alarmen på mobilen min som skrek til meg kl. 03:45 idag. Slenger et blikk på batteri-indikatoren på laptop'en og ser at det ikke er mye kraft igjen. Bruker dette som unnskyldning for å lade batteriene på den aldrende kroppen min og spaserer mot nærmeste restaurant. Det viser seg å være en restaurant med sjømat som spesialitet. Mona ville nok tenkt at jeg da ville lete febrilsk etter "and" på menyen - da hun mener at det er det nærmeste jeg kommer sjømat (den svømmer jo...). Hun har selvfølgelig rett... Jeg går videre til en annen restaurant med mer lokal mat og tar meg en sandwich og Heineken.
På vei til en ledig plass leter jeg etter en stikkontakt for å lade laptop'en. Den eneste jeg ser er opptatt. En spirrevipp med gelèsleik i håret ser ut til å konsentrere seg om å ikke bevege en kroppsdel - bortsett fra fingrene som går som trommestikker på tastaturet. Hmm...burde ikke jeg sett slik ut akkurat nå? Jeg som ifølge Knut (sjefen) er "teknisk" og som skal holde kurs i java-programmering må vel gå foran med et godt eksempel. Eller ikke... Håret mitt tåler minst en liter gelè uten å forandre fasong.
Flyturen til Manila er lang. Spesielt når jeg hadde en lang reisedag i går også (hadde en fantastisk vinterferie i Terracina sør for Roma). Men KLM overrasker positivt. Min svenske kollega Anders - som er i Manila nå - anbefalte meg KLM fremfor SAS/Lufthansa, da de flyr direkte fra Amsterdam. Flyet - en Boing 777-200 - ser ut til å være spesialtilpasset personer med litt mer normale kropper enn mine 194cm (når jeg er nyklippet). Men en hyggelig dame i blå klær hadde obsertvert den lange "slaken" som kom inn og var raskt borte og fortalte at det var en hel 3-seter ledig litt lengre fremme.
Jeg har hørt at filippinere er svært hyggelige folk, men en liten tanke slår meg mens jeg tar en benstrekk og rusler rundt i flyet. Passasjerene ser ut til å være av 2 kategorier. En del er filippinske menn som reiser sammen og sannsynligvis er sjøfolk. Den andre delen er satt sammen av en filippinsk dame og en europeisk mann og kanskje et par unger. Ville jeg vært like hyggelig mot filippinske menn dersom situasjonen var motsatt; jeg måtte reise sammen med andre norske menn til asia for å jobbe på asiatiske båter, mens asiatiske menn tok med de norske damene til asia? Hmmm...
Kanskje ryktet om de vennlige filippinerne bare gjelder damer og ikke menn? Det vil nok fort vise seg. Gleder meg til en rolig dag i morgen da jeg ikke har andre ambisjoner enn å forsøke å lure kroppen til å tro at dagen begynner 7 timer tidligere enn den pleier.
ps.
Bildet er forresten fra flyplassen der et par musikanter tok i mot oss.
ds.
På vei til en ledig plass leter jeg etter en stikkontakt for å lade laptop'en. Den eneste jeg ser er opptatt. En spirrevipp med gelèsleik i håret ser ut til å konsentrere seg om å ikke bevege en kroppsdel - bortsett fra fingrene som går som trommestikker på tastaturet. Hmm...burde ikke jeg sett slik ut akkurat nå? Jeg som ifølge Knut (sjefen) er "teknisk" og som skal holde kurs i java-programmering må vel gå foran med et godt eksempel. Eller ikke... Håret mitt tåler minst en liter gelè uten å forandre fasong.
Flyturen til Manila er lang. Spesielt når jeg hadde en lang reisedag i går også (hadde en fantastisk vinterferie i Terracina sør for Roma). Men KLM overrasker positivt. Min svenske kollega Anders - som er i Manila nå - anbefalte meg KLM fremfor SAS/Lufthansa, da de flyr direkte fra Amsterdam. Flyet - en Boing 777-200 - ser ut til å være spesialtilpasset personer med litt mer normale kropper enn mine 194cm (når jeg er nyklippet). Men en hyggelig dame i blå klær hadde obsertvert den lange "slaken" som kom inn og var raskt borte og fortalte at det var en hel 3-seter ledig litt lengre fremme.
Jeg har hørt at filippinere er svært hyggelige folk, men en liten tanke slår meg mens jeg tar en benstrekk og rusler rundt i flyet. Passasjerene ser ut til å være av 2 kategorier. En del er filippinske menn som reiser sammen og sannsynligvis er sjøfolk. Den andre delen er satt sammen av en filippinsk dame og en europeisk mann og kanskje et par unger. Ville jeg vært like hyggelig mot filippinske menn dersom situasjonen var motsatt; jeg måtte reise sammen med andre norske menn til asia for å jobbe på asiatiske båter, mens asiatiske menn tok med de norske damene til asia? Hmmm...
Kanskje ryktet om de vennlige filippinerne bare gjelder damer og ikke menn? Det vil nok fort vise seg. Gleder meg til en rolig dag i morgen da jeg ikke har andre ambisjoner enn å forsøke å lure kroppen til å tro at dagen begynner 7 timer tidligere enn den pleier.
ps.
Bildet er forresten fra flyplassen der et par musikanter tok i mot oss.
ds.
No comments:
Post a Comment