Etter en måned hjemme i Norge er det godt å være tilbake på Filippinene. Selv om det var herlig med litt frisk norsk høstluft, så er det rart hvor fort en savner 30 grader.
Jeg dro mer eller mindre direkte fra Norge til San Carlos University på Cebu, en nydelig øy lengre sør på Filippinene. Her har jeg vært deltatt på en internasjonal matematikkonferanse, sammen med kollegaer fra Filippinene, Thailand, Malaysia og Australia. Jeg hadde et innlegg om den norske matematikkundervisningen, og snakket om de utfordringer vi står overfor i norske klasserom. Denne konferansen har vist meg at de utfordringer vi står ovenfor i Norge er universale. Jeg fikk se video fra klasserom her på Filippinene, og jammen var det en del støy der også. Men der er det nærmere 50 elever i hver klasse! Matematikkforskere her, som i Norge, er bekymret over den mekaniske innlæringen som synes å være fremtredende i matematikkundervisning. Japan har en stor stjerne blant matematikere her, og de mener landet langt på vei har lykkes med å gi elevene den nødvendige forståelsen i matematikk. Jeg møtte en forsker som hadde vært åtte år i Japan for å finne ut hvorfor, og han var ganske klar i sin konklusjon: I Jap
an lærer de ferdigheter i matematikk for å løse problemer. De lærer elevene å tenke, ikke huske regler!
Det er fascinerende å høre en forsker fra Singapore fortelle hvorfor de klarer seg så bra i internasjonale tester i matematikk. Han sier de har laget en Læreplan med svært høye krav, og siden alle i landet er enige om hvor viktig utdanning er, har de bestemt seg for at de skal få elevene til å klare dette. Han sier: “The global, technological situation is such that we cannot build the future for our youths but we can build our youths for the future”.
Jeg dro mer eller mindre direkte fra Norge til San Carlos University på Cebu, en nydelig øy lengre sør på Filippinene. Her har jeg vært deltatt på en internasjonal matematikkonferanse, sammen med kollegaer fra Filippinene, Thailand, Malaysia og Australia. Jeg hadde et innlegg om den norske matematikkundervisningen, og snakket om de utfordringer vi står overfor i norske klasserom. Denne konferansen har vist meg at de utfordringer vi står ovenfor i Norge er universale. Jeg fikk se video fra klasserom her på Filippinene, og jammen var det en del støy der også. Men der er det nærmere 50 elever i hver klasse! Matematikkforskere her, som i Norge, er bekymret over den mekaniske innlæringen som synes å være fremtredende i matematikkundervisning. Japan har en stor stjerne blant matematikere her, og de mener landet langt på vei har lykkes med å gi elevene den nødvendige forståelsen i matematikk. Jeg møtte en forsker som hadde vært åtte år i Japan for å finne ut hvorfor, og han var ganske klar i sin konklusjon: I Jap
an lærer de ferdigheter i matematikk for å løse problemer. De lærer elevene å tenke, ikke huske regler!Det er fascinerende å høre en forsker fra Singapore fortelle hvorfor de klarer seg så bra i internasjonale tester i matematikk. Han sier de har laget en Læreplan med svært høye krav, og siden alle i landet er enige om hvor viktig utdanning er, har de bestemt seg for at de skal få elevene til å klare dette. Han sier: “The global, technological situation is such that we cannot build the future for our youths but we can build our youths for the future”.
Siden Singapore ikke har olje eller noen andre naturressurser, er de fullstendig avhengig av sine innbyggeres “Brainpower” for å klare å opprettholde sin høye levestandard. Det er altså ikke snakk om at det er nok at 1/3 av elevene lykkes på skolen, det er ikke nok at 2/3 lykkes! De har som mål at 95% av elevene skal klare målene i en svært ambisiøs læreplan. Jeg spurte han hvordan de klarte dette, og da svarte han at det handler om tid og hvordan en legger opp undervisningen slik at elevene forstår og lærer seg å tenke selv, fremfor å pugge regler og fremgangsmåter. Det hører også med til historien at Singapore har plukket ut noen basisfag som de sier er viktigst og det meste av tiden går med til disse fagene. Mest tid bruker de på engelsk og matematikk!
No comments:
Post a Comment