Denne uka har Tjalve besøk av Sverre fra Norge på kontoret, og han ville svært gjerne ha en liten omvisning i Manila. Panikken var derfor stor, da vi skulle planlegge dette. Vi har nemlig knapt vært inne i byen siden vi kom hit. Vår kjennskap til Manila begrenser seg nemlig stort sett til golfbanene. Redningen ble som vanlig Melba, vår mirakelperson i hverdagen. Det er hun som sørger for at vi kan konsentrere oss om jobb og golf, mens hun fikser alt det andre… fra nydelige middagsretter til handleturer med Mona. Og det er hun som herlig frittalende informerer om mye av det som skjer rundt oss i dette landet. Melba mente vi burde få en sjåfør til søndag, en som kunne vise oss rundt. Dermed endte vi opp på sightseeing i Manila. Vi fikk vite mer om den filippinske historien, blant fra tiden de var underlagt Spania, fra 1521 til 1898. Moralen her er at vi faktisk trenger mer besøk fra Norge, slik at vi får gjort noe annet enn bare spille golf. Håper noen hører mitt skrik om hjelp!
Men det som gjorde mest inntrykk var besøket i American Memorial Park. Faktisk ligger stedet i gangavstand fra huset vårt, men vi har aldri vært her før. Egentlig er det en gigantisk gravsted. Her ligger 17000 soldater gravlagt, alle med hvert sitt marmorkors. Dette er amerikanske soldater som døde på Filippinene og nærliggende områder under andre verdenskrig. I tillegg til gravstøttene er det en sirkulær ”bygning” bestående av 24 marmorflater der det står navn på over 37 000 soldater som også døde, men aldri ble funnet. I tillegg til den fantastiske stillheten som rådet her, var det en ren matematisk nytelse å gå rundt i byggverket. Håper bildet gir et visst inntrykk. Skulle ikke forundre meg om det kommer i en eller annen mattebok på nyåret.
No comments:
Post a Comment