Hjelp! Det rister...

I dag fikk vi oss en skikkelig støkk i livet. Ved lunsjtider ble det plutselig mye støy i leiligheten. Det var som om noen stod og slo på dørene våre. Så merket vi et trykk mot vinduene. – Er det tyfon på gang nå? Så ble resten av sansene våre oppmerksomme på noe mer. Huset svaier! Etter noen sekunder blir hjernen klar. - Hjelp, det er jordskjelv! Angsten griper som en klo om hjertet. - Hva gjør vi nå? Vi løper inn i stua og der sitter Melba på huk og er livredd. Etter noen sekunder stopper ristingen, men frykten slipper ikke helt taket. - Kan det komme mer, bør vi gå ut? Melba har derimot summet seg og begynner å fortelle alle skrekkhistoriene hun kan om tidligere jordskjelv i området. Takk, det hjelper veldig!

Vi prøver å finne roen og slår på TV for å se om det blir sendt ut tsunami-varsel. Heldigvis er TV raskt på pletten og kan berolige oss med at dette var et ”lite” skjelv på styrke 6 på Richters skala. Altså ingen grunn til panikk i dag, men en liten påminnelse om at vi bor på et sted der jordskjelv rammer med jevne mellomrom. Vi må innrømme at det hadde vi ikke tenkt så mye over før nå.